In this article
- Nøkkelpunkter
- Det dataene om bestillingsavstand faktisk viser
- Hvorfor instinktet om at «langt i forveien betyr upålitelig» er feil
- Hva dette betyr for bookingvinduet ditt
- Hvor du bør legge påminnelsesarbeidet
- Den skjulte halvdelen av problemet: sene avbestillinger
- Andre mønstre verdt å kjenne til
- Slutt å bekymre deg for det feil vinduet
De fleste restauranteiere tror at bookingen gjort en måned i forveien er den mest skjøre på listen. Gjesten har hatt fire uker til å glemme det, endre planer eller finne på noe annet, så det føles som reservasjonen som mest sannsynlig ender med et tomt bord. Data fra 3 768 761 forhåndsreservasjoner hos 2 417 restauranter viser det motsatte: bookinger gjort 30 dager eller mer i forveien er de mest pålitelige reservasjonene i datasettet. Det mest risikofylte vinduet ligger på 2 til 6 dager i forveien, altså det ingen tenker på å bekymre seg for.
Det gapet mellom instinkt og evidens betyr noe, fordi det viser deg hvor du bør legge innsatsen. Har du strammet inn bookingvinduet, jaget etter bekreftelser fra gjester som booker langt i forveien, eller behandlet en booking gjort en måned i forveien som mistenkelig, har du siktet mot feil mål.
Nøkkelpunkter
- Bookinger langt i forveien er de tryggeste, ikke de mest risikable. Reservasjoner gjort 30 dager eller mer i forveien har en no-show-rate på 1,96 %, den laveste av alle intervallene i Resos No-Show Index.
- Det egentlige risikovinduet ligger på 2 til 6 dager i forveien, med 2,67 %, den høyeste registrerte raten i hele fordelingen.
- Kort ikke ned bookingvinduet av frykt for gjester som booker langt i forveien. Dataene støtter ikke instinktet om at mer varsel betyr mer risiko for uteblivelse.
- Legg påminnelsesarbeidet der risikoen faktisk ligger, i vinduet som handler om dager, ikke uker.
- Sene avbestillinger er en annen, skjult versjon av samme problem. 56 % av alle avbestillinger kommer inn innen 24 timer før bookingen eller etter at den allerede har startet.
Det dataene om bestillingsavstand faktisk viser
Resos No-Show Index målte no-show-rate mot bestillingsavstand, altså antall kalenderdager i restaurantens lokale tid mellom bookingen ble opprettet og selve besøket. Her er hele fordelingen:
| Bestilt i forveien | No-show-rate | Reservasjoner |
|---|---|---|
| Samme dag | 2,09 % | 1 458 490 |
| 1 dag | 2,40 % | 602 325 |
| 2 til 6 dager | 2,67 % | 907 550 |
| 7 til 13 dager | 2,57 % | 343 507 |
| 14 til 29 dager | 2,34 % | 270 985 |
| 30+ dager | 1,96 % | 183 329 |
To ting stikker seg ut. For det første er samme-dags-bookinger ikke den mest risikable reservasjonen på listen din, selv om de ofte blir behandlet som det i samtaler om no-shows. Med 2,09 % ligger de nær bunnen av skalaen, sannsynligvis fordi en gjest som booker for i kveld, per definisjon allerede har forpliktet seg til kveldens planer.
For det andre, og mer overraskende, stiger raten fra samme dag og opp gjennom 2-til-6-dagersvinduet, før den faller jevnt og trutt i takt med at bestillingsavstanden øker. Når du kommer til 30 dager eller mer i forveien, har raten falt til 1,96 %, den laveste av alle intervallene. En gjest som forplikter seg til et bord en måned i forveien, møter faktisk opp mer pålitelig enn en gjest som booket tidligere samme uke.
Hvorfor instinktet om at «langt i forveien betyr upålitelig» er feil
Intuisjonen bak å frykte lang bestillingsavstand går omtrent slik: mer tid mellom booking og besøk betyr flere muligheter for at gjestens planer endrer seg, flere muligheter for å glemme, flere muligheter for å finne på noe bedre å gjøre. Det høres rimelig ut. Det stemmer bare ikke med det som faktisk skjer.
En gjest som booker en måned i forveien planlegger vanligvis noe konkret: en fødselsdag, en bryllupsdag, en tur til byen, en avtale de allerede har fortalt andre om. Den typen booking er forankret i en plan som ikke rører seg. En booking gjort 2 til 6 dager i forveien, derimot, ligger i en vanskelig mellomsone. Den er langt nok unna til at den ikke er låst til gjestens umiddelbare planer, men nær nok til at den ble gjort litt i forbifarten, ofte som ett av flere alternativer gjesten fortsatt vurderte. Det er i dette vinduet en bedre invitasjon, et humørskifte eller en glemt avtale har størst sjanse for å vinne.
Bookinger samme dag eller dagen etter unngår denne fellen fordi det nesten ikke er tid til at noe kan endre seg. Bookinger langt i forveien unngår den fordi de vanligvis er knyttet til noe gjesten ikke bare dropper i forbifarten.
Hva dette betyr for bookingvinduet ditt
Har du kortet ned bookingvinduet, eller vurderer å gjøre det, fordi du antar at lang bestillingsavstand betyr mer risiko, støtter ikke dataene den antakelsen. Å begrense hvor langt i forveien gjester kan booke beskytter deg ikke mot de mest risikable reservasjonene dine. Det skyver bare bort noen av de mest pålitelige, sammen med gjestene som planlegger i forveien og som ofte er dine beste kunder: de som arrangerer feiringer, gruppemiddager og gjentatte besøk.
Det smarteste er å holde bookingvinduet åpent og heller legge risikoarbeidet der risikoen faktisk ligger: i vinduet som handler om dager, ikke uker.
Hvor du bør legge påminnelsesarbeidet
Siden 2-til-6-dagersvinduet har den høyeste registrerte no-show-raten, er det der en påminnelse gjør mest nytte. En booking gjort en måned i forveien har god tid til å få en påminnelse flere dager før besøket og fortsatt ha tid til å reagere. En booking gjort 4 dager i forveien er allerede inne i sitt eget risikovindu når du normalt ville sendt en påminnelse, så tidspunktet må ligge tettere på.
I praksis betyr dette:
- Send en bookingbekreftelse umiddelbart, slik at gjesten har detaljene på plass fra dag én, uansett hvor lang bestillingsavstanden er.
- Bruk SMS-påminnelser nærmere datoen for bookinger som lander i intervallet 2 til 13 dager, siden det er der den registrerte no-show-raten er høyest.
- Sett påminnelsene for bordbooking til å utløses tidlig nok til at en gjest i det mest risikofylte vinduet fortsatt har tid til å avbestille ordentlig, i stedet for bare å bli en no-show.
Når det gjelder påminnelser spesifikt, gir dataene et nyttig signal, med et viktig forbehold. Reservasjoner med en levert SMS-påminnelse hadde en 16 % lavere registrert no-show-rate enn reservasjoner ved de samme restaurantene uten en slik påminnelse, basert på 46 884 eksponerte reservasjoner ved 257 restauranter. Dette er en observert sammenheng mellom det å ha en påminnelse og en lavere registrert rate, ikke et kontrollert eksperiment, så det er ikke et bevis for at det å sende en påminnelse er årsaken til nedgangen. Restauranter og bookinger som får påminnelser, kan skille seg fra dem som ikke gjør det, på andre måter også. Likevel er det et rimelig datapunkt i favør av å bruke påminnelser, særlig i vinduet der den underliggende risikoen allerede er høy.
Den skjulte halvdelen av problemet: sene avbestillinger
Bestillingsavstand forklarer no-shows, men det er ikke hele historien om tapte kuverter. 56 % av avbestillingene i samme datasett kom inn innen 24 timer før bookingen, eller etter at den allerede hadde startet. En så sen avbestilling er nesten like vanskelig å selge på nytt som en no-show, fordi det ikke er noe reelt tidsrom til å fylle bordet igjen.
Dette er der en digital venteliste virkelig gjør nytte for seg. Den kan ikke forhindre at en sen avbestilling skjer, men den kan gjøre et frigjort bord fylt igjen i stedet for tomt, ved å gi deg en klar liste med gjester du kan tilby plassen til i det øyeblikket den blir ledig. For et bredere blikk på hele bildet, inkludert depositum, bekreftelser og andre forebyggende tiltak, se guiden vår om hvordan redusere no-shows i restaurantbransjen.
Noen restauranter bruker depositum, forhåndsbetaling eller no-show-gebyr for å beskytte utsatte serveringer mot risikoen knyttet til bestillingsavstand eller selskapsstørrelse. Det er en legitim grunn til å bruke dem: de beskytter et bord du ikke lett kan selge på nytt. Bare ikke regn med at de gir en bestemt reduksjon i no-show-raten din. Vi publiserer ikke noe tall for det, og en påstand om at depositum kutter no-shows med en fast prosentandel, er ikke noe vi ville stått bak.
Andre mønstre verdt å kjenne til
Noen flere funn fra samme datasett fyller ut bildet av når no-shows egentlig skjer. Middagsservering har en no-show-rate på 2,63 % mot 1,84 % til lunsj, så det mest risikofylte vinduet for bestillingsavstand betyr mer om kvelden, når bordene er vanskeligere å turnere to ganger. Mandag er den verste dagen med 2,69 %, onsdag den beste med 2,09 %. Januar er den verste måneden med 2,62 %, august den beste med 2,14 %. Ingen av disse tallene erstatter bildet fra bestillingsavstanden, men de hjelper deg med å avgjøre hvor du bør legge på ekstra oppmerksomhet, for eksempel ved å stramme inn tidspunktet for påminnelser på en mandagsmiddag booket 4 dager i forveien, noe som stabler flere risikofaktorer på én gang.
Slutt å bekymre deg for det feil vinduet
Bookingen gjort en måned i forveien er ikke problemet ditt. Bookingen gjort noen dager i forveien, den som føles for nær til å bekymre seg for og for langt unna til å føles akutt, er der den egentlige risikoen ligger. Hold bookingvinduet åpent, og legg bekreftelses- og påminnelsesarbeidet i intervallet 2 til 13 dager, i stedet for i den fjerne enden av kalenderen.
Resos tar hånd om det praktiske for deg: automatiske bookingbekreftelser, tidsstyrte SMS-påminnelser, og en venteliste som fyller frigjorte bord igjen, slik at du kan beskytte reservasjonene som faktisk trenger det, i stedet for de instinktene dine peker på. Se hvordan Resos fungerer, og legg risikoarbeidet der dataene sier det bør ligge.